Når slitne fabrikkbygninger renoveres og får nytt liv på Hunsøya, gjøres det med stor respekt for historien.
I over 100 år var Hunsfos fabrikker Venneslas bankende hjerte. Nå sørger et knippe ildsjeler for at stolt industrihistorie blir en del av nye Hunsøyas identitet. Teglsteinsfasader blir bevart eller rekonstruert, gammelt utstyr på papirfabrikken blir restaurert og utstilt. Plakater med historiske bilder og historier fra svunnen tid pryder vegger. Midt på parkeringsplassen til Hunsfos Næringspark tårner en av mastene til den tidligere taubanen, som fraktet tømmer luftveien fra Ålefjær til Hunsfos fabrikker.
Det har kostet slit, tid og penger, men for investorene på Hunsøya har det vært avgjørende å ta med bygdas stolte industrihistorie inn i det som skal bli en del av bygdas nye, urbane sentrum.
– Hunsfos fabrikker er en del av vår sjel og identitet. Her har flere generasjoner hatt levebrødet sitt. De fleste venndøler har en far, bestefar eller onkel som har jobbet på Hunsfos. Hunsøya rommer en felles arv som vi har plikt til å ta vare på, sier Trygve Aas, daglig leder i Hunsfos Næringspark.
Et unikt samarbeid mellom utbyggere, Hunsfos historielag og lokale interiørarkitekter har sørget for at papirfabrikken på smakfullt vis blir sittende i veggene, etter hvert som nye Hunsøya utvikles til å bli et moderne nærings- og boligområde. Interiørarkitekt Vibeke Sagen Dale driver firmaet Mood Interiørarkitekter, som ble etablert i Hunsøya Næringspark i 2014. Hun er en aktiv deltaker i bevaringsarbeidet.
– Det er alle interiørarkitekters drøm å kunne boltre seg i alle de materialene, objektene og bygningsdetaljene som finnes i de gamle fabrikkbygningene når de skal fornyes og gis nytt liv. Det er en godterpose for oss, sier Vibeke.
Magne Sakariassen er formann i Hunsfos historielag. Sammen med John Dale, Rolf Stakkeland og andre historieinteresserte eks. Hunsfos-ansatte, jobber han utrettelig for å ta vare på og videreføre industrihistorien på Hunsøya.
– Vi har fått til et fantastisk godt samarbeid med de nye aktørene på Hunsøya. De er levende opptatt av at minnene om Hunsfos fabrikker skal bli tatt vare på. Sammen forvalter vi en viktig del av kommunens historie, som dessuten tilfører nye Hunsøya noe unikt og verdifullt, sier Magne.
– Uten Hunsfos fabrikker, hadde ikke Vennesla kommune nådd dit den er i dag.
Tre historieinteresserte venndøler og eks. Hunsfos-ansatte møtes jevnlig sammen med tidligere kolleger i Hunsfos historielag. De samler og vedlikeholder fabrikkens nær 140 år lange historie, og de er sikre i sin sak. Magne Sakariassen (68), John Dale (78) og Rolf Stokkeland (81) mener at Hunsfos´betydning som hjørnesteinsbedrift i Vennesla, ikke kan overvurderes.
– Den har vært alfa og omega for bygdas vekst og utvikling, sier veteranene.
Med over 15 000 innbyggere er Vennesla blitt en av Agders største kommuner. Hvert år vokser den med rundt 150 personer. Det gjør Vennesla til en av regionens raskest voksende kommuner, målt i prosent.
Drivkraften bak Venneslas utvikling som industrikommune, må vi 140 år tilbake i historien for å finne. Grosserer Kirsebom kom fra borgerskapet i Kristiansand og så potensialet i fossefallene på Hunsfos. I 1873 samlet han kapital til å starte Otterelvens papirfabrikk. Den ble ledet av hans sønn, premiærløytnant Kirsebom, men etter fem års drift gikk den konkurs i 1880. En investorgruppe i Oslo kjøpte konkursboet, gjorde noen forbedringer på utstyret og startet opp fabrikken igjen høsten 1886. Allerede året etter var en nybygd cellulosefabrikk på plass og produksjonslinjen fra tømmer til papir var komplett.
Siden gikk det slags i slag med utvikling og utvidelser. Oppgangstider ble etterfulgt av nedgangstider, men Hunsfos red stormene av. Helt til industrieventyret tok slutt i 2011, med konkurs og nedleggelse.
Likevel lever historien videre, takket være Hunsfos historielag, som ble stiftet allerede på 1990-tallet. De har gjort en formidabel jobb med å samle inn og ta vare på historien. Utallige utgaver av internavisen Hunsfosposten, som kom ut fra 1949, er digitalisert. Det samme er over 4000 historiske bilder.
Magne Sakariassen, formann i historielaget, sier at historien om Hunsfos på mange måter er historien om Vennesla.
– Kommunen vår er i stor grad bygd på verdiene som ble skapt på Hunsfos fabrikker. Den sørget for at lokale bønder fikk solgt tømmer og at det var jobb å få til generasjoner av unge fra Vennesla og bygdene rundt. På det meste sørget skatteinntekter fra Hunsfos fabrikker for 50 prosent av kommunens budsjett, sier Magne.
Selv tilbrakte han 42 år av sitt liv i maskinhallene, som operatør på papirmaskin 5. Han begynte som 18-åring i 1970 og fulgte Hunsfos helt til den ble nedlagt i 2011. John Dale begynte i 1975 og ble i bedriften i 30 år, mens Rolf Stokkeland startet sin Hunsfos-karriere i 1958 som 18-åring og arbeidet der i tre perioder, til sammen 28 år. Alle tre er levende opptatt av historien til bedriften som har vært en så viktig del av deres liv.
– Hunsfos har vist en utrolig evne til å overleve. En katastrofal brann raserte store deler av bedriften i 1895, men den reiste seg fra asken. Senere var bedriften var i realiteten konkurs tre ganger, men klarte seg mot alle odds. Avviklingen i 2011 var en høyst naturlig død. Da var tiden over for en papirfabrikk som Hunsfos, sier de tre.
Det var introduksjonen av elektrisiteten som sørget for at veksten på Hunsfos for alvor tok av etter århundreskiftet. Allerede i 1888 ble en vanndrevet turbin på 150 hk med tilhørende generator anskaffet, og i 1913 innviet Hunsfos sitt eget kraftverk. Tre år senere ble papirmaskin 3 satt i drift for produksjon av avispapir. I 1920 bygde Hunsfos ny og større cellulosefabrikk. Egen kraftstasjon gav bedriften er stort konkurransefortrinn.
Inngangen til 1930 bød på harde tider, med depresjon, svikt i etterspørsel og kamp for arbeidernes rettigheter. En katastrofal flom i 1933 som oversvømmet hele fabrikkområdet, gjorde ikke situasjonen bedre. Hunsfos gikk konkurs, men ble refinansiert og gammel gjeld ble slettet. I 1934 ble PM3 stoppet og noen år senere erstattet av to mindre maskiner for produksjon av tynt emballasjepapir. Dette var svært vellykket, men krigsårene som fulgte, brakte med seg nye vanskeligheter.
Men etter krigens slutt i 1945 vendte freden og optimismen tilbake. De påfølgende 15 årene gikk Hunsfos med millionoverskudd hvert år, og nye papirmaskiner ble kjøpt inn. Papirproduksjonen vokste fra 21.000 tonn i 1946 til 33.000 tonn i 1951. I 1974 nådde papirproduksjonen 81.000 tonn. På det meste jobbet nær 1200 personer på Hunsfos.
– På Hunsfos var det jobb å få til omtrent alle som ville ha en jobb. Bedriften sørget for at mange som ellers ikke ville klart seg i arbeidslivet, fikk noe meningsfylt å gjøre, sier Magne.
Hunsfos trakk til seg mange innflyttere og innbyggertallet vokste. For kommunen ble skatteinntektene og pengegavene fra Hunsfos svært viktige for veksten. Hunsfos var med og finansierte både Venneslabroa og kommunehuset. Ansatte fikk sterkt subsidierte tomter til husbygging.
Hunsfos var blitt en høyteknologisk produksjonsbedrift, med kvalifiserte og dyktige medarbeidere som sørget at maskineriet sveiv og kvalitetspapir ble eksportert til alle verdenshjørner. Den mest legendariske og betydningsfulle direktøren var ifølge historielaget, Johs. B. Knobel, som virket fra 1937 til 1956. Han ledet bedriften gjennom oppgangstidene, og sørget blant annet for at Hunsfos etter krigen fikk finansiert en splitter ny amerikansk finpapirmaskin, til tross for datidens valutarestriksjoner. Hunsfos fikk tilgang på amerikanske dollars som USA hadde gitt i bistandsmidler til gjenoppbygging av Norge.
Ifølge trioen fra historielaget, var Hunsfos´ største styrke, men etter hvert også svakhet, at de kunne få papirmaskinene til å produsere omtrent hva det skulle være. I årenes løp laget bedriften alt fra avispapir, bokpapir, tapet, fotopapir, kopipapir og dopapir til sølvpapiret i sigarettpakkene.
Maskinene måtte klare omstillingen til stadig nye papirkvaliteter. Ikke alt var like vellykket og kvaliteten kunne bli så som så. En del dårlig funderte nyinvesteringer bidrog til at økonomien ble anstrengt på 1980- og 90-tallet. Strengere offentlige krav til rensing krevde dessuten kostbare investeringer. To ganger skiftet bedriften eiere, i 1999 og i 2008 Nedleggelsen av cellulosefabrikken i 1988 markerte begynnelsen på slutten for Hunsfos. i 2011 var eventyret over.
– Hunsfos var blitt for liten, for umoderne og for kostbar å drive. Den gikk i dragsuget sammen med mange andre norske papirfabrikker, sier Magne.
I 2012 var et nytt eventyr i gang, med oppstarten av Hunsfos Næringspark. Fem næringslivsledere i bygda så mulighetene i de nedlagte fabrikklokalene. Siden har det bare gått én vei. I dag er 30 000 kvadratmeter fabrikklokaler renovert. Hunsøya huser over 100 små og mellomstore virksomheter som sysselsetter over 600 mennesker.
–Det er fantastisk å se at det igjen spirer og gror på Hunsøya, og at det gamle får leve videre i det nye, sier Magne, John og Rolf i Hunsfos historielag.
Trygve Aas i Hunsfos Næringspark og interiørarkitekt Vibeke Sagen Dale, sørger for at Hunsfos fabrikkers stolte historie blir sittende i veggene når gamle fabrikklokaler renoveres og blir som nye.
– Vi bygger om og renoverer med respekt og ærbødighet. Her har det jobbet mennesker i mange generasjoner. Vi strekker oss langt for å gjenbruke bygningsstrukturer og materialer, og vi tar vare på ting vi finner, som arbeidsredskaper og enkelte tekniske installasjoner som kan fortelle en historie, sier Trygve, som er daglig leder i Hunsfos Næringspark.
Både Trygve og Vibeke har nær familie som jobbet på Hunsfos. Både Trygves far, Magne og bestefaren Jens jobbet her i en mannsalder. Selv har han hatt jobboppdrag på Hunsfos som murer. Vibeke driver Mood Interiørarkitekter på Hunsøya, og på veggen i møterommet henger et fotografi av bestefaren hennes, Waldemar, som var smed på Hunsfos før krigen.
Vibeke sier de ønsker å skape en sammenheng mellom gammel og ny tid i renoveringsarbeidet. Gamle elementer som benyttes i nytt interiør, blir en rød tråd som skal gi nye Hunsøya en unik identitet.
– Vi tror de historiske omgivelsene gir Hunsøya en helt unik kvalitet. Kontrastene mellom gammelt og nytt skaper en spenning og et særpreg som tiltaler potensielle leietakere, sier Vibeke.
Både Vibeke og Trygve er overbevist om at de spesielle kvalitetene øker næringslivets interesse for å etablere seg på Hunsøya.
– Det er spennende å kunne arbeide med en bygningsmasse som er så full av historie og nydelig industriell arkitektur. Jeg setter stor pris på å kunne ta del i dette arbeidet sammen med den nye generasjonen på Hunsfos, sier Vibeke. Hun og Mood Interiørarkitekter har stått for alt av interiørarkitekturen i de nyrenoverte fabrikkbygningene.
Vibeke viser stolt fram eksempler på hvordan gammelt og nytt kombineres for å skape unike rom med sjel og særpreg.
1886: Hunsfos fabrikker blir grunnlagt
1891: Kong Oscar II besøker Hunsfos
1895: Fabrikken rammes av en katastrofal brann.
1913: Hunsfos får sin egen kraftstasjon
1916: En fem km. lang taubane for transport av tømmer fra Ålefjær til Hunsfos åpnes.
1920. Hunsfos får ny cellulosefabrikk
1939: To nye papirmaskiner, PM3 ogPM4, installeres.
1948: Hunsfos får Norges første helkontinuerlige blekeri for papirmasse
1952: Hunsfos innvier nytt havnelager på 1000 kvm på Lagmannsholmen i Kristiansand
1955: Kong Olav besøker Hunsfos
1963: Taubanen legges ned og Hunsfos får Norges største tømmerkran
1977: Hunsfospipa (90 m) bygges i tilknytning til nytt fyrhus med kjemikaliegjenvinning
1995: Hunsfos blir tilknyttet avløpsledning som leder industriutslipp til Byfjorden.
2005: Papirmaskin 5, samt renseri og sliperi legges ned.
2011: Hunsfos går konkurs.
2012: hunsfos Næringspark etableres.